STEIG GÅRD
Steig ligger høgt og fritt oppe på et berg over
Hundorp i Sør-Fron kommune, Innlandet fylke.
Gården er en av de største og historisk mest interessante gårdene i Gudbrandsdalen





En viktig del av norsk rikshistorie




Dale-Gudbrand og Tord Istermage inviterer Olav Den Hellige til ting på Hundorp 

år 1021


I 1021 er det Tord Istermage som bor på Steig. Han er i følge Snorres Saga en slags norrøn prest, hovgode
for gudbrandsdølene. Han er er sammen med Dale-Gudbrand en av de mektigste i Gudbrandsdalen.  

I motsetning til Dale - Gudbrand taler Tord Guttorm Istermage med varsome ord, og ønsker at det skal bli en enighet mellom bøndene og Olav den hellige under møtet om kristningen av dølene på Hundorp. Etter at gudebildet av Tor blir knust på Hundorp møte flyttes maktsenteret i dalen opp til Steig. 





Tord Istermage gifter seg med tanten til Kong Olav Den Hellige
år 1024

Tord Guttorm Istermage spør kongen om å få velsignelse til å gifte seg med hans morsøster, det får han og gifter seg med  Isrid Gudbrandsdotter

Det er funnet rester av en stolpekirke på Steig. Trebiter fra kirken er datert til å være fra 900-1100 e.kr.
Kanskje ble det bygget en kirke i forbindelse med giftemålet?




Steiga-Tore blir født 

år 1031

Tord og Isrid får en sønn på Steig - han heter Tore Tordsson (Steiga-Tore).

Steiga-Tore er søskenbarn med Olav den helllige og Harald Hardråde. Han er den første rikspolitiker Gudbrandsdalen har fostret. Gjennom hele sitt liv spilte han en stor rolle innen rikspolitikken, og han har fått sitt navn i norsk historie. Han ga to konger kongenavnet, og var en av de fremste og mektigste menn i landet. Han spilte ofte høyt og dristig, og han var på mange måter en typisk representant for den uviljen som han gjorde seg gjeldende innen stormannsklassen mot en sterkere kongemakt. 






Steiga-Tore gir Harald Hardråde kongsnavn

år 1046

Da Harald Hardråde kom fra Myklegård 1046, krevde han å få halve Norge av brorsønnen sin, Magnus den gode. Men han fikk ikke hjelp til dette før han kom opp i Gudbrandsdalen, til Tore på Steig. Tore var bare 15 år den gangen, men han samlet folk til ting nede på Hundorp. På dette tinget fikk Harald Hardråde halve Norge fra Magnus den gode, og Tore ga han kongsnavnet der. Under gjestebudet ga kong Harald følgende til Steigar - Tore: En bolle av valbjørk med sølvgjort omkring og sølvhanke over, begge to forgylt, og bollen var helt full av sølvpenger. Det fulgte også med to gullringer som veide en mark til sammen. Kongen gav han også kappen sin, som var av mørk purpur med hvitt skinn, og han lovet han stor ære og sitt vennskap. Disse gavene fulgte Steig atter lenge gjennom tidene, og den kostbare kappen ble til slutt omgjort til et alterklede og gitt til en kirke.

Steigar - Tore var en slu mann, var grisk etter penger og var ikke noe å stole på når det var makt og vinning med i spillet. Men han var en høvding som ruva og som hadde makt til å lede bøndene dit han ville.






Harald Hardråde dør

år 1066

Etter at Harald Hardråde hadde falt ved Standford bru i England, ble sønnene hans Magnus og Olav (kalt Kyrre senere), konger i Norge. Kong Magnus døde da han var ung, men han hadde en sønn som het Håkon, og som ble fostret opp på Steig hos Steigar - Tore.  Når Olav (Kyrre) dør er det sønnen - Magnus Berføtt som blir konge over Norge






Steiga-Tore gir
Håkon Magnusson Toresfostre kongsnavn

år 1093

Håkon Torefoster hadde krav på å bli konge over halve landet, fordi han var sønn av en konge. Steiga - Tore og Håkon dro derfor til Nidaros for å kreve kongetittelen, og Steiga - Tore ga ham kongsnavnet på tinget der. Men vennskapet med Magnus Berrføtt og Håkon Toresfostre var ikke særlig godt, og folk ventet på et oppgjør mellom dem. Da Håkon dro over Dovrefjell for å for å komme til Nidaros å hente forsterkninger i 1094





Kong Håkon M. Toresfostre dør brått

år 1095

Da Håkon dro over Dovrefjell for å for å komme til Nidaros å hente forsterkninger i 1094, ble han plutselig syk og døde. Det var selvfølgelig et hardt slag for Steiga - Tore at Håkon døde nå. Han var nå blitt så tjukk og tung at han nesten ikke kunne gå, så vi skulle tro at han nå ville slått seg til ro på Steig. Men herskesyken brant i han som før, og han ville gjerne gi kongsnavnet til en til. Han viste også at han ventet fiendskap og hevn fra Magnus Berrføtt, og at livet hans ville henge i en tråd samme hva han foretok seg. Dermed satte han i gang et opprør mot kong Magnus, og han fikk mange med seg. Magnus Berrføtt var i Oslo da han fikk høre om opprøret til Steiga-Tore, og da kongen, en stund senere, seilte inn Trondomsfjorden var Steiga - Tore på vei ut av fjorden. Men Steiga- Tore turte ikke å møte kongen, så han rodde i land og rømte over fjellet.





Steiga-Tore blir hengt

år 1096

Da Tore og flokken hans en tid senere, drev og herjet på Hålogaland (Nord - Norge), kom kongen over dem og de prøvde å rømme inn på land. Men Steiga - Tore og noen av vennene hans ble fanget og hengt i en galge som ble satt opp.  Da Tore ble leid opp, sjanglet han på føttene. Da sa en som het Vidkunn: ¨mer til barbord, Tore¨. Så ble Tore ført til galgen, da sa han: ¨Før var vi fire i følget og en holdt styret¨. Og da han gikk til galgen, sa han: ¨vonde er vonde råd¨. Så ble han hengt, og da galgetreet slo opp, var Tore så tung at halsen ble slitt av, og kroppen falt til jorden. Slik endte livet til Steiga - Tore, som en av de mektigste menn i Gudbrandsdalen noen gang har fostret.

Giftemålet til Steigar -Tore er helt ukjent, og det er bare nevnt to barn. Det er sønnen Guttorm, og en datter som ikke en nevnt med navn, men som var gift med stormannen Erland på Herna? I Sør - Hordaland. De to hadde en sønn, Aslak Erlandson. Han gjorde en korsferd til Jerusalem i årene mellom 1152 - 55, og han var lensmann alt i 1135.





Guttorm Toresønn blir ny bruke på Steig

år 1100

Guttorm, sønnen til Steiga -Tore, satt fredelig hjemme på gården, uten å blande seg inn i rikspolitikken. Han var en vel likt stormann i hjembygden, og var ikke med i opprøret mot Magnus Berrføtt. Da Øystein, sønnen til kong Magnus ble konge, tok han alle de som hadde vært med på opprøret mot faren til nåde.  Slik slutten kongemakta fred med Steig-ætta.  Guttorms Toresønn giftermål er ukjent, men han fikk en datter - Ingebjørg Guttormsdatter
Ingebjørg Guttormsdatter ble født og oppvokst på Steig







Ingebjørg Guttormsdatter blir dronning

år 1110 (ca)

Kong Øystein Magnusson, Sønnen til Magnus Berføtt (som hengte Steiga-Tore i 1096) gifter seg med Ingebjørg Guttormsdatter fra Steig. Hun blir barnebarnet til Steiga-Tore.
Steig er med dette den eneste gården i Gudbrandsdalen som har fostret opp en dronning





Olav Gudbrandsson Ugjæva blir født

år 1150

Kong Øystein og Ingebjørg hadde en datter som het Maria, og som ble gift med Gudbrand Skavhoggson, han døde forresten i 1161. De hadde en sønn som het Olav. Olav ble tatt til konge over opplendingene, og han samlet en flokk til opprør mot Magnus Erlingson. En natt angrep Olav, og det var en kort kamp hvor Magnus ble såret før han klarte å rømme med et skip. Det ble sagt at Olav og hans menn hadde vært svært uheldig ved møtet, for Magnus og hans menn hadde vært fortapt dersom Olav hadde gått fram med litt større klokskap. 

Etter dette ble han kalt Olav Ugjæva (uhell). Sommeren etter (1168) var det Magnus som angrep Olav ved Stange i Østfold. Det var et hardt slag som Magnus tilslutt vant. Olav greide å rømme til Danmark, men våren etter ble Olav syk og døde. Han ble begravd ved Mariakirken, og kvinnene der regnet ham for å være hellig.

Med Olav Ugjæva ser det ut som om den gamle slekta på Steig er ute av historien.





Steig som kongsgård


Det er ikke godt å si hvordan Steig ble kongsgård, og vi kan heller ikke si med sikkerhet akkurat når dette skjedde. Steig kan ha blitt kongsgård gjennom en arv eller gave.  Antagelig kom gården under kronen i Magnus Erlingson tid (1161 - 1184), og etter den tiden var Steig kongsgård i mange hundre år. 

Den gamle Kongsveien gikk oppom Steig, og i løpet av disse hundreårene har de fleste norske konger, erkebiskopen og biskopen i middelalderen vært innom Steig.





Sverre Sigurdsson og Birkebenerne på Steig

år 1177


Første gang garden er nevnt som kongsgård er i 1177.

Da vet vi at kong Sverre Siggurdson (1177 - 1202) og birkebeinerene bodde på Steig i 14 dager.
Birkebeinerne var dette året blitt drevet på flukt av Magnus Erlingsson etter at deres konge, Øystein Øysteinson Møyla, var falt. De valgte derfor ut Sverre Siggurdson som kongemne. 





Håkon IV Håkonsson  bygger festsal på Steig

år 1230


Håkon IV Håkonsson  saga forteller at han beordret byggingen av en festsal på steig til bruk for kongen og hans menn når de er på besøk. Dette skal ha skjedd i år 1230. Her er Maleriet «Birkebeinerne» av Knud Bergslien fra 1869 som viser birkebeinerne Torstein Skevla og Skjervald Skrukka som frakter den vesle Håkon Håkonsson, kongssønnen, til Nidaros i 1206.





Skule Bårdsson er innom Steig etter nederlaget mot Håkon IV Håkonsson

år 1240

Skule Bårdsson (født 1189, død 24. mai 1240) var fra gården Rein i Rissa. Han var jarl fra 1217, hertug fra 1237 og konge fra 1239. Han tilhørte norsk adel. Han var halvbror av kong Inge Bårdsson.

Som jarl og hertug under kong Håkon Håkonsson styrte Skule en tredjedel av Norge fra sitt sete i Nidaros. Han lot seg hylle som konge på Øreting i 1239 og tok opp kampen med kong Håkon Håkonsson, men ble drept etter et halvt år som konge.

Gjennom datteren Margrete, som ble gift med Håkon Håkonsson, er han en av stamfedrene til den norske kongsætten i middelalderen.

Skule Bårdson er innom Steig på sin flukt til Nidaros etter nederlaget mot Håkon IV Haakonsson i Oslo.






Håkon IV Håkonson restaurerer kirken på Steig

år 1250 (ca)

I Håkon Håkonsons saga, Flateyarbok fortelles det at Håkon reparerte et kapell på Steig som var i forfallen tilstand på 1200-tallet. Dette er et av flere bevis på at det har stått en kirke på Steig i flere hundre år.





Håkon VI Magnusson

år 1358

Håkon VI Magnusson (født 1340, død 1380) var konge av Norge i perioden 1355-1380, av Sverige 1362-1364, og er regnet som den siste kongen av det gammelnorske kongedømmet. Kong Håkon VI Magnusson skriver et brev der han nevner kirken på kongsgården Steig og at enkelte prester har rett til å bruke denne.





Futegård

år 1500-1600

Det er dokumentert at det har bodd kongelige futer på Steig, og etter hvert blir garden futegard og tingstad. Ei kongelig forordning av 1590 bana vegen for et sterkt, lokalt statlig forvalningsapparat, og Steig fikk ei viktig rolle i dette. Tinget skulle avgjøre både sivile og kriminelle saker. Etter 1650 var tinglysingsforretninger ei like viktig oppgave som domstolsfunksjonen. Her foregikk det også forhandlinger om skattlegging og betaling av skatter. Dette gav bøndene høve til å påverke beslutningsprosessen.


- 1570 bor futen Moises Stubb på Steig
- 1600 tallet bor futen Lars Gram på Steig



Steig får landskyld (gammelt skattesystem)

år 1592

Før slutten på 1500 tallet ble det ikke betalt noe landskyld på Steig, slik som var vanlig på andre gårder. Dette skjedde fordi kongens menn og Mariakirkens prester hadde ¨fri herberget der i dalen¨, som det står skrevet.
På disse gårdene satt det en årmann eller en leilending som drev jorden og holdt husene ved like, uten å måtte betale landskyld eller skatt. 

 Først 1.mai 1592 var 12 lagrettemenn samlet på Steig for å fastsette og legge landskyld på gården. Etter gammel skikk på gården målt og gått over med stang og tau. De fant at jordene og markene var store og vide, men ellers var de ganske udugelige med mye berg og stein. De kom til at 7 huder årlig var passe for gården, foruten øya Heringen som ligger midt i Lågen. Den har alltid tilhørt Steig, og den ble først brukt som hestehage, men gikk litt senere over til å bli brukt til slåtteond. Øya er slik at den ikke kan brukes når det er ekstra mye vann i Lågen. Det var mest skog på øya, med bare noen små plasser som kunne brukes til slått, når det ikke var for mye flom.




Kongen selger Steig

år 1630 

Kongesmakta under Christian IV selger Steig, og den går fra å være kongsgård til å bli privateiendom.







Doktor Ambrosius Rhodius kjøper Steig

år 1647

Doktor Ambrosius kjøper Steig og eier flere andre garder i Gudbrandsdalen på denne tiden

Steig og flere andre gårder på Fron.  I 1658 hadde Steig 4 hester, 33 kuer, 11 geiter, 36 sauer og 5 griser.  

Ambrosius Rhodius var lege, professor, astrolog, boksamler og forfatter - enestående i den lille gruppen av lærde i Norge på 1600-tallet. Men hans og hustruens fengsling og forvisning har vakt vel så stor interesse.

Til sitt 15. år ble Ambrosius undervist hjemme "i gudfryktighet, latin og gresk", som han skriver. På skolen i Grimma gjorde han godt inntrykk på rektor, inntil alle måtte reise hjem på grunn av pest. Fra 1627 studerte han i Wittenberg. Rhodius tok magistergraden 1629 og studerte medisin i tre år. 1632 fikk han en ansettelse i fysikk og matematikk i Königsberg; han måtte tjene penger, for familiens hjem og formue gikk tapt i Trettiårskrigen.






Godseier Niels Toller eier Steig

år 1668

I 1668  er det 10 hester og 60 kuer på Steig, og det er et utrede på 23 tønner (3354,4 liter) bygg, og det er to kverner der.  
Niels Toller (født omkr. 1624, død 1676) . Han var sønn av handelsmann, borgermester og slottsforvalter i Kristiania Niels Nielsen Toller d.e., f. ca. 1590, d. 1642, og Karen Davidsdatter Lucht, d. 1649. Han var viselagmann i Tønsberg i 1665 og assessor i Overhoffretten fra 1668.  Når han kjøpte Steig er usikkert, men at han eier det i 1668 kan dokumenteres

Toller fikk bestalling som viselagmann i Tønsberg den 24. april 1665 med suksesjonsrett etter Peder Lauritsen. Toller var fullmektig for lagmann Wittiken Huus i Christiania i 1665.

Toller var ammunisjons- og materialforvalter før han ble viselagmann i Tønsberg. Han var assessor i Overhoffretten 1668-1676.

I 1672 fikk han samme rang som landsdommerne i Danmark.





Futen Cort Coldevin kjøper Steig

år 1680

Coldevin, norsk slekt, muligens av nederlandsk opprinnelse, som kom til Norge fra Danmark på slutten av 1500-tallet. Cort Coldevei (også skrevet Coldewers) er nevnt som handelsborger, trelasthandler, skipsreder og byfogd i Tønsberg i første halvdel av 1600-tallet.  Cort Coldevin var fut i Gudbransdalen fra 1680 til 1711






Futen Svend Stenerson kjøper Steig

år 1722

I 1723 er Steig med underliggende Heringen, fogdens tiende frie gård, og det er 13 hester, 62 kuer, 28 sauer og 7 griser på gården. Den har et utrede på 4 skjepper (68 l) rug og 18 tønner (2624,4 l) bygg, og det er en kvern der.
Stenersen kjøper gården for 2030 riksdaler.  


Stenersen (son), er en norsk slekt som kan føres tilbake til Bjørn Gulbrandsen Krabøl i Vestre Gausdal, nevnt på 1400-tallet. Hans etterkommer i 6. ledd, lensmann Stener Svendsen Waalen (1659-1743), som eide Vålen i Østre Gausdal, var far til lensmann John Stenersen Waalen og fogd i Gudbrandsdal Svend Stener Stenersen. Lensmannen var far til bl.a. prokurator Christopher Stenersen (1719-98), som kjøpte Dvergsten på Hadeland; denne eiendom er fremdeles i slektens eie. Han var farfar til bl.a. tredjeprest ved Vår Frelsers Kirke i Oslo, Andreas Nicolai Hesselberg Stenersen (1809-50), som igjen var far til assessor Jonas Henrik Stenersen (1840-1905) og professor Laurentius Borchsenius Stenersen (1843-1921).


Fogd Svend Stener Stenerson var far til forfatteren Peter Christopher Stenerson (1723-76). 




Lensmann Tosten Olsson Hjelle kjøper Steig

år 1728

Sønnen til Cort Coldevin tar Steig tilbake på odel i 1728, samme året selger han gården til lensmann i Lesja, Tosten Olsson Hjelle også kalt «Rik-Skjellin». Tosten Olsson Hjelle kjøpte Steig med underliggende Heringen og Sundgården av Ole Coldevin i 1728 for 3700 riksdaler. Hjelle kjøper flere gårder på Fron i denne perioden. Da gården ble auksjonert etter Tosten Hjelle i 1743, kom gården inn under den nåværende slekten.






Nåværende slekt overtar gården Steig

år 1743

Nåværende slekt har bodd på Steig i 276 år


Da Steig ble auksjonert bort etter Tosten Hjelle i 1743, var det Kristoffer Olsen Elstand som kjøpte Steig for 3460 riksdaler. Kristoffer Olsen var fra gården Kongsli. Han var ikke fra Elstad, men må ha bodd der en kort stund.

I 1753 kjøpte han Nigard Vestad i Ringebu, og han var bygdelensmann der. 

Johannes Olsen Melby (1709 - 1756) fikk overdratt auksjonesskjøtet på Steig i 1744 av broren Kristoffer Olsen, for 3460 riksdaler. Faren til Johannes og Kristoffer het Ole Johannesen Kongsli. Han var gift med Rønnaug Stenersen Wålen fra Østre Gausdal. Jon Stenersen Wålen og Ola Kongsli gjorde søsterbytte og fikk hver sin Rønnaug.

Johannes Olsen Melby var også fra Kongsli, men han hadde kjøpt gården Melby i 1730, som han nå solgt. 

Johannes Olsen var bygdelensmann i Fron etter faren. Johannes Olsen var gift med Anne Iversdatter Veikle, og de hadde 5 barn: Ole, Eli, Kari, Iver og Rønnaug





Anne Iversdatter Steig - La grunnlaget for "Det velmente Fronske Magasin"

år 1757

Johannes Olsen døde i 1756, og i 1757 prøvde Christopher Hammer, generalkonduktør i Akershus Stift, å løse inn Steig ved odelssak. Ole Coldevin, som solgte Steig i 1728, var nemlig morbroren hans. 

Men siden den gangen var det kostet mye på jord og hus, så det ville være meget dyrt å løse inn gården. Enka på gården, Anne Iversdatter Steig, sa seg villig til å kjøpe odels - og løsningsretten for 800 riksdaler, og fikk odelsskjøtet på gården.

Det lå en viss sosial ansvarsfølelse til denne slekta, noe som var ganske sjeldent på den tiden. 

Faren til Johannes Olsen, Ole Johannesen Kongsli, ga i sin tid 300 riksdaler til hjelp for fattige barns skolegang. Både Johannes Olsen Steig og broren Ole Olsen Kongsli hadde omsorg for disse barnas skolegang, ved å styrke kapitalen til dette fondet. Da Anne Iversdatter Steig døde i 1774 ga hun 16 tønner korn eller 50 riksdaler i penger til utdeling mellom de fattige. Dette var grunnlaget for ¨det velmente Fronske Magasin¨ som Hjortøy fikk i gang i 1776. 

Han begynte å låne ut kornet til såkorn blant husmennene, mot kausjon, og rente på en skjeppe av tønna. Den gjenlevende familien anket på dette, og i 1778 ble de 16 tønnene med korn delt ut til de fattige. 

De 2 tønnene korn som var kommet inn i renter, ble til det første vesle kornlageret i kornmagasinet. Ved hjelp av gaver vokste dette etter hvert til en institusjon for småkårsfolket i Fron. 




Ole Johannesen Steig  

år 1762

Ole Johannesen Steig (1735 - 1806) fikk skjøtet på gården av moren sin og søsknene sine i 1762 for 3300 riksdaler. Han var en meget arbeidsom bonde, som ryddet og utvidet åkrene hvert år. Han satt opp en stall av grå - stein med murte kjellere, for kuer og hester. Foruten den gode gården hadde han en kapital på ca. 6000 riksdaler, og han var lensmann på Fron i et halvt år i 1761. Ole Johannesen var gift med Guri Nilsdatter Graffer fra Lom og de hadde 8 barn: Mari, Rønnaug, Johannes, Anne, Nils, Iver, Berit og Eli.

Graffer er den største gården i Lom. Gården har flere hus fra tidlig på 1700 - tallet, og det er tatt vare på mye gammelt og verdifullt. Grafferbunaden som er blitt brukt som festkvinnebunad i dalen, har sitt opphav i en gammel brodert bunad på Graffer.

Utstyrskisten som Guri Nilsdatter Graffer hadde med seg fra Graffer da hun giftet seg med Ole Johannesen Steig, er laget i 1760. Denne finnes fortsatt på Steig.  




Gerrard Schøning ankommer Steig

år 1775

Gerhard Schøning (født 2. mai 1722, død 18. juli 1780) var en norsk historiker. Hans bok: Reise giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 er en viktig kilde til norsk geografi og historie. 


Utdrag fra boken om Reisen til Steig:
Den 14 August, efterat have beseet Froons Kirke, samt afskrevet endeel gamle Pergamets-Breve, giorde jeg en reise hen til den, i den gamle Norske Historie bekjente Gaard Steig, som ligger henimod 1/4 miil, østen for froens prestegaard, og hvorhen man må passere op ad en høi bakke eller skråside af den her linnende berg-strækning, på hvilken Gaarden Steig med flere ligger her meget høit over de andre, sær de gårdene som ligger ved elven.
Gaarden Steig er temmelig stor, skylder 7 huder, og har endnu temmelig store og anseelige bygninger, blandt dem et vaaningshus, over hvis forstue-dør staar et lite tårn med spir, hvilket hus er oppsatt av Fogden C. Coldevin, som her boede. Her har ogsaa Fogden Gram boet, som anførte Bøndene i Slaget mot skotterne i Kringelen. Nu beboes gården av en bonde. I gamle dage, boede paa denne gaard endeel af de fornemste høvdinger i Norge. Endn før eller ved kristendommens indførsel, her i riket,boede der en ved navn Guttorm, samt efter han, hans sønn Tore, som berettes at have været den rigeste eller mektigste man, i nordre gudbrandsdalen (heimskringla T.1.pag.608) 

Beskrivelsen går over flere sider og du kan lese mer om Gerhard Schøning sitt besøk til Steig her:




Johannes Steig

år 1788

Johannes Olsen (1769 -1803) fikk, som eldste sønn, skjøtet på gården av faren i 1788 for 3000 riksdaler. Gården var tilsådd, og alle tre koppene på gården fulgte med, plogredskapene, tre par kverner, en dobbel jernkakkelovn, alle tre koppene på setra, panne, gryter, malmtakker, smi redskaper, sleder og stykkinger fulgte med.

Men han måtte sørge god for foreldrene sine. Den årlige føråa ble satt slik:

18 tønner bygg, 2 tønner rug, fôring og stell av 4 kyr og 10 sauer. 1 slaktet okse 2 år gammel, 2 saueslakt, 6 bismarpund flesk, salta og tillaga, 20 tolvbrigdingar hamp, 2 våger salt og 6 merker humle. 
Fri hest når de trenger det, 2 mål åker ovenfor gården samt husmansplassen nordre strype og "klop skouven kladet paa heringen" (heringen er en øy tilhørende gården). 
De skal også ha den søre delen av bygningen, hvor et værelse holdes varmt, det vesle stabburet ovenfor nordre stuggu samt tilsyn og oppvarming i alder og sjukdom, og etter døden ei sømmelig begravelse. 
Ved døden skal gården gi 24 tønner godt bygg til nødens barn. Når kun en av føråsfolka dør skal føråa halverast, men ikke før etter 12 år. Da skal hver av søskene som er under 20 år ha 1 tønne korn og klær til de er 20 år. 
Johannes Steig dør ugift og uten barn





Nils Olsen Steig

år 1803

Nils Olsen Steig (1778 -1834), broren til Johannes, fikk skjøte på Steig i 1803 for 3000 riksdaler, fordi han var den eldste igjen levende sønn.
Han giftet seg med Anne Jonsdatter Vålen (el. wålen) i 1809. de hadde 6 barn: Guri, Ole, Karen, Johannes, Berte og Jon. Wålen også kalt Volen er en stor gard i Gausdal. Det er den samme slekten som har sittet på gården siden 1580. Wålen har vært lensmannsgård, og den kjente embetsmannslekta Stenersen kommer derfra. Vole - slekta, eller Steneresen - slekta, er ikke bare en av de største og mest utbrede stor slekten i Gudbrandsdalen, men og en av de største og mest kjente slekten i landet.



Ole Nilssen Steig

år 1831

Ole Nilsen Steig (1813 - 1872) fikk skjøtet på Steig av faren Nils Steig i 1831, for 3000 spesidaler.
Det var han som flytta setra fra gammel - Steig til Nysteig i Nordre Eldåseter lenger inni fjellet. 

Ole Steig var den andre ordføreren i det gamle udelte Fron. Han ble valgt i 1840 og gjorde tjeneste i 4 år til 1843.
I 1846 ble han valgt på nytt og var ordfører frem til 1849.
Etter delingen av fronsbygdene ble han den første ordføreren i Sør - Fron i årene 1852 og 53.
I årene mellom 1856 og 58 i alt av 12 år var han forlikskomisjoner i Sør-Fron. 

I 1865 var det 11 hester, 74 kyr, 30 sauer og 7 griser på Steig. Gården hadde et utrede på 2 tønner (278l) rug, 25 ½ tønner (3544,5 l ) bygg, 4 tønner (556 l) blandet korn, 6 tønner (834l) havre, 2 ½ tønne (347,5l) erter og 12 tønner (1668l) potet. 

Ole Steig var gift med Mari Olsdatter Håkenstad fra Vågå. Faren ti Mari, Ole Håkenstad var Gudbrandsdalen representatn på det første stortinget etter riksforsamlingen på Reinsvoll i 1814. det er han Wergeland tenker på når han sier: "Se der sitter Gudbrandsdalen i en gammel gubbe grå, når han reiser seg i salen hører alle fylker på".

Ole og Mari Steig var store festfolk og de hadde god råd. Derfor bygget de føderådsbyggningen i 1840. Takene i tre av værelsene ble dekorert av en maler som het Even Sulengshaugen. Det er særlig taket i gangkammereset som skiller seg ut. Midt i taket svever en engel og rundt er det malt en bord. Utenfor denne, er det nok en slags borg med fantastiske skyggevirkninger. Det er også malt fire apostler til å passe på engelen samt djevelen i hjørnene

Den samme maleren malte taket i Sør-Fron kirke.

Historien sier at denne maleren hadde perioder hvor han var nærmest sinnsyk og da malte han aller best.
Han skal ha hatt en svært tung periode når han malte på Steig, og det er derfor maleriene skiller seg så ut. 




Det Kongelige selskap for Norges vel

år 1861

- STEIG ER MED PÅ EN REVOLUSJON INNEN DET MODERNE LANDBRUKET


 "Frem til slutten av 1800-tallet var fjøsstell et nedprioritert arbeidsfelt. Det var vanlig blant norske og nordiske bønder å ha flere dyr enn det vinterfôret ville holde til. Buskapen levde dermed på sultegrensa gjennom hele vinteren, og det var en kalkulert risiko for at en del dyr ville sulte i hjel før det atter ble vår og mulighet for å slippe dyrene ut på beite. Mange dyr ga mye gjødsel - som var viktig for kornbønder - og muligheter for inntekter ved salg i beitesesongen. Men de sulteforede kyrne produserte lite melk. Norges Vel bestemte seg for å gjøre noe med denne situasjonen, og mellom 1850 og 1870 ble sveitsiske fjøsrøktere
(derav yrkestittelen sveitser) og ystere rekrutterte til Norge for å lære norske bønder bedre dyrestell og melkebehandling."


I 1861 kommer Sveitseren Conrad Schärer hele veien fra Sveits og opp til Steig for å lære bort moderne fjøsstell.


I et brev fra Ole Nilssen Steig hører vi hvor vellykket dette er:

"Beretning om meierivirksomheten paa gaarden Steig.

Da jeg forrige Aars Høst tillod meg den Frihet at andrage at faa beholde sveitseren Conrad Schärer nok et Aar gav jeg en løslig Oppgave over Udbyttet av mine Kreaturer i den Tid de vare i Sæteren med tilføyende af at jeg senere skulle give en fullstændig Beretning derom. 

Statsagronom Jensenius, der medio mai dette Aar var her, fikk da Oppgave over det Udbytte jeg havde faaet av min 48 kyr i Sæteren, nemlig 127 Bpd. Smør og 184 Pbd Nøkkelost, foruten dette fikk jeg tillige 160 Bpd. Myseost, som enten jeg hadde forglemt at oppgive til Hr. Jensenius, eller han forglemte at anføre i sin Beretning om Udbyttet i Sæteren forrige Aar.

 Paa grunn af det kolde foraar kunde vi ikke sende kreaturene til sæters, førend den 23de Juni sidstleden, og som følge deraf blev de paa sæteren omtrent 14 dage mindre end sædvanligt. 

Alligevel har jeg i Aar af de 44 Kjør, jeg havde paa Sæteren, (hvoraf mange vare Høstbære) faaet 140 Bpd. 18 Mk. Smør og 239 Bpd, Nøgelost, hvorimod jeg i Sommer blot har faaet omtrent 80 Bpd. Myseost; men saa har vi ogsaa i AAr havt 12 Kalve og 5 Grise paa Sæteren, hvorimod jeg i forrige Aars Sommer blot havde 7 Kalve der og ingen Grise. Uagtet det almindelig antages, at dette Aars Sommer ikke har været saa gunstig som forrige Aars, sees dog at Ovenanførte, at jeg har faaet større Udbytte i Aar end i fjor, hvilket jeg antager maa skrive sig fra Hr. Schärers Dygtighet saa vel i Vinterrøgt som Sommerstel, og jeg kan derfor ikke undlade at ytre min Forbindtlighed, for at den ærede Direcktion har imødekommet mit Andragende og Ønske om at faa beholde Hr. Schärer indtil videre, da hans Virksomhed som Kreaturrøgter vinder mere Anerkjendelse, jo længere han forbliver paa et Sted. 

Foruden det forøgede Udbytte i Sætermaanederne har ogsaa Kreaturene om Vaaren melket mere end før, og Ungfæet eller de Kalve, som ere paasatte her, siden Hr. Schärer overtog Kreaturstellet, ere ogsaa større og kraftuldere, end de jeg før har opalet, saa det maa ansees for utvivlsom , at hans Virksomhed har været til Nytte baade for mig og Omegnen, da Interessen derved er vakt for et bedre og omhyggeligere Kreaturstel, endog i den Grad, at jeg paa langt nær ei kan modtage Alle, som ønske at blive med for at uddanne sig til Kvægrøgtere. Som Direcktionene af min Opgave til Hr. Jensenius har erfaret, har foruden de tre, som hvert Aar stadigt har været med Schärer, tillige adskillige Andre faaet Anledning til at forsøge at tilegne sig hans Metode i Vinterstellet, og mange af disse ere nu velanseede og søgte Kvægrøgtere; men da de Fleste af disse naturligvis ikke have erhvervet sig erfaring og Dygtighed i Sommerstellet, saa kan dette kun for saa vidt betragtes som en Indledning eller Forberedelse. 

Det er alligevel anerkjendt for at have gjort sin store Nytte, og jeg har det Haab, at de, som føle sig skikkede til denne Bedrift, senere vil tilegne sig den Dygtighed, som udfordres til et ordentligt Schweitserstel. 

Af de tre, som var med her det første Aar, er den Ene hos sine Forældre paa Mæhlum i Ringebo, den Anden er ny engageret som Overbestyrer af Kreaturstellet hos trende anseede Gaardbrugere i Land, og den Tredie, som i dette Aar har været Budeie paa en af de større Gaarde her Foen, er for 3 Uger siden flyttet til Trysil i Hedemarkens Amt. 

Af de , som stadigt har været med i det sidste Aar , er den Ene Budeie paa Hundorp, den Anden paa Bø i nordre Fron og den Tredie paa en mindre Gaard, og alle de Øvrige, som af og til var med her sidste Vinter, ere nu optagne som Budeier, deels i Ringebo, deels her i Fron, samt En paa den største Gaard i Faaberg, nemlig Stor-Haave. 

At dømme efter den Interesse, som det dader til, De fleste af Omegnens Gaardbrugere nu have faaet for et omhyggeligere kreaturstel og en bedre Benyttelse af Melken, samt fra de forholdsvis større Udbytte, jeg har havt af mine Kreature, siden jeg ved Direcktionens Foranstaltning fik Schärer, troer jeg , at den Tid, han har været i min Tjeneste, har været til Gavn saavel for mig som Omegnen, og at Selskabets Øiemed er rammet ved hans forlægede Ophold her. 

Efterat jeg har modtaget Direcktionens Skrivelse af 5te f.M., har jeg antaget 2 Elever, som skal være med til næste Høst, og den tredie Plads vil blive besat straks over Nytaar; desuden har det skiftesvis været med Schärer fra i Høst af, 4 af Omegnens Budeier, og mange Flere har ytret Ønske om at faa sende sine Budeier hid i nogle Uger, og skjønt de paa saa kort Tid ei kan lære meget, troer jeg dog, det vil gjøre nogen Nytte, da de derved i al Fald faa see hvorledes et ordentligt Vinterstel udføres.

Ærbødigst

O. Steig

Steig, den 14 Desember 1863."


Det ble holdt mange store auksjoner etter Ole og Mari Steig døde. Flere eiendeler og eiendommer tilhørende Steig på den tiden ble solgt. Blandt annet fiskevannet Lille - Jetningen og Busæteren på Vestsiden av Sør-Fron.



Johannes Steig

år 1872

Da Ole og Mari Steig døde, var det ingen barn med odelsrett til gården, men det var 34 andre arvinger. 
Det ble derfor bestemt at det skulle holdes offentlig auksjon, hvor alle kunne kjøpe det de ville av løsøre. Det fortelles at det ble funnet frem løsøre en uke og holdt auksjon en uke, og dette ble enda gjort to ganger. Ole og Mari Steig hadde masse forskjellige ting, for hun hadde arvet enormt mye av sin far.

Inntektene av auksjonen ble etterpå fordelt på alle arvingene. Disse auksjonene ble holdt i håvaldsvaka, som var den pausen de hadde før de begynte med slåttonden i juli.

Da auksjonene var over og alle gjenstandene var solgt, kunne den nye bonden på Steig flytte inn.

Desverre ble mye av historiske tingene på Steig solgt i denne perioden

Broren til Ole Steig, Johannes Steig, var gift med Rønnaug Simensdatter Nørstevold fra Gausdal. De bodde på Nørstevold, og barna deres hadde den beste odelsretten til Steig. Johannes Steig Nørstevold hadde sukkersyke, og han dro til Tyskalnd i håp om å bli kurert frå sykdommen. Men det var ikke funnet noen medisin mot sukkersyken den gangen, så det endte med at han døde i Tyskland og ble begravet der.

Del eldste sønnen, Simen, arvet Nørstevold etter faren. Så ble den nest eldste sønnen, Nils, som arvet Steig. Han flyttet til Steig, men ikke lenge etter fikk han lungebetennelse og døde bare 23 år gammel. 







Iver Johannesen Nørstevold

år 1875

Den neste til å arve gården var en yngre bror av Nils, Iver Johannesen Nørstevold (1856 - 1932)
Han fikk Steig og jordstykket Mælomsmoen i 1875 for 5000 spesidaler. 

Etter at Iver Nørstevold flyttet til Steig, kalte han seg Iver Steig. Da han overtok gården, hadde han ikke mange penger, så han måtte arbeide meget hardt for å kunne betale den. 

Men det var ikke nok , han måtte låne penger av en fetter

Fetteren ville også ha Steig, men han var ikke så odelsberettiget som Iver Steig. Fetteren til Iver var gift med en rik enke fra Bjølstad i Heidal, så han hadde nok av penger. En gang han var i et selskap , hadde han sagt at neste gang lånet til Iver Steig forfallt, skulle han forlange hele lånet tilbakebetalt. Dette ville ikke Iver kunne greie, og da ville Steig være hans. 

Men en av karene som var i selskapet fortalte dette til Iver Steig. For ikke å miste gården, bestemte han seg for å selge alt som fantes av løsøre og dyr. Det fantes til slutt ikke en ku, ikke en kalv ikke en gris og heller ikke en plog igjen på hele gården. Den dagen lånet forfallt, reiste han til Ringebu, klasket pengene på bordet og sa takk for lånet. Dette var en stor strek i regningen for fetteren.

Iver Steig var gift med Elise Nilsdatter Sygard Bjerke. De traff hverandre for første gang under auksjonen etter Ole og Mari Steig. Det var en stund etter St. Hans og den St. Hans - aften hadde Elise Bjerke gått ut og plukket 9 forskjellige slags markblomster. Disse la hun under hodeputen, for det var en gammel overtro som sa at den mannen man drømte om den natten, han skulle man bli gift med. I drømmen sin så hun et høyt vindu med ruter, og der satt det en gutt med en sort fløyelskalott. Men hun kunne bare se litt av antrekket hans for han satt i vinduskarmen halvt bortvendt fra vinduet. 

Da følge fra Bjerke kom kjørende inn på gårdsplassen på Steig før auksjonen, ser hun plutselig opp, og ser Iver Steig sitte der i vinduskarmen med en sort fløyelskalott, akkurat slik hun hadde drømt.

Iver Steig var 19 år den gangen og Elise Bjerke var 17. Men det gikk mange år før de giftet seg, for moren til Iver hadde bestemt at han skulle gifte seg med Birgitte Bay på Sygard Forr, som var en av de rikeste jentene i dalen. Men det ville ikke Iver, så det var nok litt av en ¨krig¨ melom dem om dette.

Noen år senere var Iver Steig på nattelig besøk hos Elise på Bjerke. Men moren til Elise hørte at det var besøk der inne, og hun tenkte at hun skulle gi denne karen en ordentlig skjennepreken. Men da hun gikk inn å så at det var storbonden på Steig som var der, ble hun ganske spak. Hun hadde ikke akkurat noe imot at det var han, så hun sa: 

¨Jasså Iver, er det du som er ute og går. Det var hyggelig å hilse på deg, og hvordan står det så til med din mor?¨ Da svarte Iver ¨Jo takk, hun har det riktig bra. Hun sover nå om natten, hun!¨. 

Iver og Elise Steig hadde 8 barn: Rønnaug f.1885, Johannes f.1887, Ragnhild f.1888, Anna f.1891, Nils f.1893, Ole f.1898 - 1907, Signe f.1903 og Ivar f.1906.

Iver og Elise var ganske forutseende, for han ga alle barna sine en skikkelig utdannelse. Til og med døtrene fikk en god utdannelse, som atrium eller lignende, noe som var meget sjeldent på den tiden. 



Iver Steig og Kongen

Iver Steig var ordfører i Sør - Fron Kommune. Da Håkon 7. var på sin kroningsferd til Trondheim sommeren 1906, var han blant annet innom Sør - Fron. Og fordi Iver Steig var ordfører i denne perioden, var han til stede og hilste på og snakket med kongen på stasjonen. Se bilde:



Iver Steig og Bjørnstjerne Bjørnson

På Steig står det en meget spesiell sofa. 
En gang kom Bjørnstjerne Bjørnson på besøk til Steig. Det kan ha vært en gang rundt 1895.
Da han fikk se denne sofaen, utbrøt han: ¨Nei, men i all verden! Akkurat maken til den har jo vi på Aulstad. ¨

Da Bjørnson kom tilbake til Aulestad, skrev han et brev til Iver Steig. Der sto det blant annet at han gjerne ville kjøpe den omtalte sofaen, og at han bød 100 kroner for den. 

Men Iver Steig var en meget stolt mann. Han skrev tilbake til Bjørnson og sa at han istede ønsket å kjøpe hans sofa, og han bød 200 kroner for den. Siden det hørte han aldri noe mer om den saken.





Johannes Iversen Steig

år 1913

Johannes Iversen Steig (1887 - 1955) overtok gården etter faren i 1913 for 20.000 kroner. 
På den tiden var det 20 hester, ca. 70 kuer, mange sauer og griser på Steig, og de ystet 12 oster om dagen. Rundt 1920 hadde Steig en inntekt på omtrent 300 kroner dagen, for Johannes Steig satset mye på fjøset. 
Johannes var ikke med i politikken slik som faren. Han sa at han aldri skulle blandet seg i politikken, for han ville ikke ha alt det strevet som faren hadde, med mye kritikk osv. Johannes Steig var nemlig konservativ, og da arbeiderbevegelsen på den tiden var i fremgang, var det ikke alltid lett å være konservativ ordfører.

I april 1922 var det en stor brann på Steig. De på gården våknet kl. 2 om natten fordi det var så lyst utenfor og da de kom ut, sto hele fjøset i brann. Da Johannes løp inn i fjøset, så han alle dyrene ligge døde på rekke og rad i båsene. De var kvalt av den voldsomme røykutviklingen som oppsto fra brannen i høyet. Hele fjøset brant ned og 82 dyr brant inne, men heldigvis sto vinden i den eneste retningen kunne for at ikke også andre av husene skulle gå med. I flere dager etterpå luktet det brent kjøtt over hele bygda. Det ulmet i ruinene i tre uker, og det gikk brannvakter der hver natt for å passe på.


En uke før denne brannen var Johannes blitt oppsøkt av en forsikringsagent som spurte om han ikke skulle forhøye brannforsikringen. Men det syntes han ikke at han hadde anledning til, og det var godt, for han ble mistenkt for selv å satt på brannen. Slik blir jo alltid tatt med i betraktningen, men det at han ikke hadde forhøyet forsikringen ble ansett som bevis for at han var uskyldig. Brannårsaken ble aldri oppklart, selv om det var mange teorier ute og gikk. 

Etter brannen var det et møte i bygden, hvor de andre bøndene ble enige om at hver av de som hadde råd til det, skulle gi johannes ei ku. Dette sa imidlertid johannes nei takk til, for han var ganske stolt og ville ikke at det senere skulle hete at han hadde andre og takke for at han var kommet på fote igjen. 

Han bygget opp fjøset igjen og begynte på nytt. Johannes Steig var gift med Kristine Johannesdotter Stokke og de hadde 8 barn. Elise 1913, Ivar 1915, Mari, 1917, Ole 1919, Nils 1922, Rønnaug 1925, Jon 1929, Hans 1933. 

Johannes Steig hadde en fetter som het Johannes Nørstvoll og som var gårdsbruker på Nørdstevol i Gausdal, han var ugift, og da han døde av sukkersyke kjøpte Johannes Steig og Broren Nils den, for at den ikke skulle gå ut av slekten. Johannes var egentlig første odelstrettigede, men han syntes ikke at han hadde råd til å kjøpe Nørstevoll alene. Derfor gikk han sammen med Nils Steig.

Eldstesønn på Steig, Ivar, ble ansatt som forpakter på Nørstevoll. Som eldstesønn hadde Ivar odelsretten til Steig, da det ble spørsmål om han ville ha Steig eller Nørstevold, beholdt han Nørstevoll fordi han trivdes så godt der, og hadde gjort så mye arbeid på gården i løpet av de fem årene han var forpakter der. 

I 1919 brant fjøset på Steig ned. Mye tydet på at brannen var påsatt. Etter brannen sto kun muren av fjøset igjen. Muren brukes fortsatt som fjøs idag, og ble bygget ca i 1770.




Ole Steig

år 1955

Ole Steig født 1919, Ivars yngre bror, overtok Steig etter faren i 1955 for 90 000 kroner og han drev den fram til 1985. Han var gift med Rønnaug Solberg og de fikk fire barn, Astrid Kristine 1950, Johannes 1951, Ragnhild og Tore 1958-2018. 

I 1978 er det 51 dyr på Steig, hvor av, 15 er melkekuer, 36 er ungdyr.




Johannes Reidar Steig

år 1985

Johannes R. Steig overtok etter faren i 1985. Da hadde han allerede forpaktet gården i fem år. Johannes har to barn, Jon Ole og Karen Elise. Johannes driver gården idag. I 2020 er det ca 50 kuer på gården.